Høyblokka Post-Mortem
Minneforestilling Minneblogg Forskning Prosjektet Folk i prosjektet Siste nytt Bruksanvisning
Barna på B5 i 1964
Minne fra Greta Hjertø (2010-10-07)

Sommeren 1964 var jeg 18 år og vaskehjelp på barneavdelingen B5 i høyblokka. Dette er noe jeg husker:

Den gangen trodde man at små barn ikke hadde godt av å få besøk av foreldrene sine når de lå på sykehus. "De blir så urolige" mente legene. Så besøk var forbudt. På B5 var det saler med småbarn med hofteledsdysplasi som lå der gipset i flere måneder. Uten å treffe mamma. Og mamma, hvis hun var heldig fikk kanskje kikke på dem gjennom den lille gluggen i døra. Kanskje. Men barna ble jo veldig rolige av dette,iallefall etter en stund. Kanskje vi ville sagt apatiske? Jeg tenker mye hva dette gjorde med barna - og foreldrene, har noen forsket på det?

De større barna fikk besøk, men bare i visitt-tiden. Jeg stod inne på tøy rommet en dag og brettet bleier. Da opplevde jeg en liten fyr på 7 år som sprang rastløs frem og tilbake i korridoren i den timen visitt-tiden varte. Frem til utgangsdøren - tilbake, frem til utgangsdøren. "Hu må kom!" Han ventet på mamma. 5 minutter før visitt-tiden var over, kom mamma, klaprende på høye heler, nedlesset i handleposer. Da han så henne satte han i et høyt vræl, slo hendene for øynene og for hylende inn i rommet og kastet seg i sengen. "Hvis det er sånn du reagerer når jeg kommer, så gidder jeg ikke besøke deg mer" sa mamman.

Barn på sykehus har det bedre nå?



hoyblokka@hoyblokka.no