Høyblokka Post-Mortem
Minneforestilling Minneblogg Forskning Prosjektet Folk i prosjektet Siste nytt Bruksanvisning
Blasse vegger uten energi, putekrig og mjuke hender.
Minne fra Einar Z (2010-11-12)





De 4-5 første åra av livet mitt var jeg innom høyblokka anna hver uke, så anna hver månded og så hvert halvår fram til jeg var 10 - 12 år. Det var en divertikkel i urinblæra, dermed måtte jeginn som liten, til kontroll heile tida. Det er små glimt jeg har: Jeg husker et glimt der jeg sitter i sportsvogna og ser mor med rødt skjerf. Fra høyblokka husker jeg at jeg
lå på barnerommet og vi hadde putekrig. Det var rare lukta der, - sånn klinisk sykehuslukt. Jeg husker de gule veggene og de grønne kleda. De gule veggene gir en slags avmaktsfølelse, der er så blast, det er ikke noe energi der!

Så rart at dette skal bort! - Jeg likte korridorene. Vi stakk av ned i kjelleren og tok sykla. Det er stort sett fargene jeg husker, som var så upersonlige. Så husker jeg at jeg satt i narkose. Jeg husker angsten som grep om meg når jeg satt inn i oksygenteltet og ikke fikk puste. Det kom en sykepleier og satte meg inn under teltet.

Legene var koselige og jeg husker sykepleierens mjuke hender. Nære og mellommenneskelige hender som tok på deg.

Det skjedde en forglemmelse, at de ikke hadde meldt fra om en bakterie. Så i 91- var jeg tilbake for å bli operert for nyrestein. Det var en flink lege, en karismatisk mann. Nyresteinen ble lagt i et glass, og jeg synes det var dumt at jeg ikke fikk ta steinen med meg. Jeg hadde jo hatt han inni meg.




---



hoyblokka@hoyblokka.no