Høyblokka Post-Mortem
Minneforestilling Minneblogg Forskning Prosjektet Folk i prosjektet Siste nytt Bruksanvisning
Dødens hus
Minne fra Kristoffer (2010-09-11)

For meg har sykehuset stort sett symbolisert livets slutt, jeg har gått flere turer i gangene i dette gamle bygget og ventet på beskjeder som jeg visst skulle komme når som helst. Lukten som blir hengende igjen i veggene er spesiell, er det slik død lukter? Jeg kommer aldri til å bli vant til den lukten. Selv om det tok bare noen dager fra min bestemor ble innlagt til hun faktisk døde, så føltes det som en evighet. Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke besøkte henne oftere på ”Bakken”, plassen hvor hun bodde på i Fossegrenda. For det er fryktelig lett å tenke at mennesker rundt seg aldri kommer til å dø, det er ikke noe man regner med.

Min bestemor hadde hele familien rundt seg, hun hadde på mange måter vært et samlingspunkt for resten av slekta, med selskaper og festligheter så lenge jeg kan huske. Dette skulle være den siste gangen slekta samlet for henne. Selv er jeg født inn i et tidsrom hvor det ikke har vært mange begravelser, men like sikkert som at sola går opp og ned så kommer vi alle til å dø, slik som høyblokka skal. For min håper jeg bare at det kan komme noen positive minner, kanskje et nytt liv?

1 kommentar(er):
Takk for minnet
Skrevet av Barbro Rønning (2010-09-11)

Takk for at du delte minnet ditt med oss. Du har jo kimen til en lengere histore her, så hvis du har lyst til å utvikle den mer, må du bare stikke innom Minnebua en dag. Vi er der mandager og onsdager mellom 10-16.00 Barbro



hoyblokka@hoyblokka.no