| Parallelle helsetilbud |
| Minne fra Ragnhild Lien (2011-02-06) Det var en gang tidlig på 80-tallet at en samekvinne ringte meg og fortalte at mannen hennes var innlagt på hjerteovervåkningen. Han var så syk at han neppe ville stå det over. Hun var på vei,- men om jeg hadde tid til å besøke han og fortelle at hun kom...? Det var tidlig kveld, så jeg troppet opp på sykehuset. Det var så vidt jeg fikk slippe inn. Da jeg forklarte hvem jeg var, begynte mannens tårer å trille. Han grep min hånd. Jeg ble sittende en god stund. Siden den gang har jeg vært på en del besøk hos samer innlagt på RIT (st Olavs). Her om dagen snakket jeg tilfeldigvis med en samisk sykepleierstudent som var på vei på St Olavs på sykebesøk. Hun fortalte hun var oppringt av pårørende, det hadde hendt noen ganger. I ettertid av det møtet med denne studenten har jeg igjen reflektert over mine sykehusbesøk opp gjennom årene. Jeg og sikkert flere har antakelig opprettholdt et slags tilbud til samiske pasienter, i skyggen av det tilbudet sykehuset gir. Det er antakelig slik ennå. Et parallellt helsetilbud bak det etniske forhenget. Det må jo ikke være slik! |